FÅ ET TILBUD
Omfavne overgangen til en sirkulær økonomi
Over hele kloden står vi overfor en rekke bærekraftsutfordringer, som klimaendringer, luft- og vannforurensning, støy, avfallshåndtering og uholdbar landbrukspraksis. Mange av dagens systemer er helt klart skadelige for plantens biologiske mangfold, siden de er avhengige av begrensede ressurser og skader vitale økosystemer.
Det er et presserende behov for å redesigne sosiale normer for fremtidige generasjoner og tilby essensielle produkter og tjenester som fungerer i harmoni med ressursene de ble generert i. En overgang bort fra lineære verdikjeder til en virkelig sirkulær økonomi er avgjørende.
Biometan energi -
sirkulær og uavbrutt
JOBBE MED OSS
Bli underleverandør
Hos Redo driver vår forpliktelse til den sirkulære økonomien meningsfull endring og fremmer en mer bærekraftig fremtid. Ved å omfavne prinsippene for redusering, gjenbruk og resirkulering, minimerer vi ikke bare avfall, men maksimerer også ressurseffektiviteten. Våre innovative tilnærminger til produktdesign og livssyklusstyring sikrer at materialer kontinuerlig sykles tilbake til økonomien, reduserer miljøpåvirkningen og sparer verdifulle ressurser.
Vår dedikasjon til sirkulær økonomi handler ikke bare om å forbedre vår egen drift; det handler om å gå foran med et godt eksempel og inspirere andre til å være med i bevegelsen. Ved å skape lukkede sløyfer og støtte bærekraftig praksis, bidrar vi til en sunnere planet og en mer robust økonomi.
Vi er stolte over fremgangen vi har gjort og begeistret over mulighetene som ligger foran oss for å fremme våre sirkulærøkonomiske initiativer ytterligere. Sammen bygger vi en lysere, mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.
KONTAKT OSS
For eventuelle spørsmål eller spørsmål:
KONTORSTEDER
500 Terry Francine St,
San Francisco, CA 94158
KONTORTIDER
Mandag - fredag:
07.00–17.00
SENDELBORD
123-456-7890
NØDVAGTTELEFON
Mandag - fredag:
07.00–17.00
Landtransport
Jordbruk
Industri
Industrisektoren er en av de største bidragsyterne til globale klimagassutslipp, først og fremst fra forbrenning av fossilt brensel til energi og industrielle prosesser. Disse utslippene driver klimaendringer, som fører til stigende globale temperaturer, ekstreme værhendelser og miljøforringelse. Avkarboniseringsindustrien er avgjørende for å redusere karbonutslipp og begrense global oppvarming til sikre nivåer, som skissert i internasjonale avtaler som Parisavtalen.
Regnskap for klimagasser (GHG) har en betydelig innvirkning på tungindustri, spesielt innenfor rammen av EUs regelverk som tar sikte på å redusere karbonutslipp. Ettersom EU strammer inn klimapolitikken sin under initiativer som European Green Deal og "Fit for 55"-pakken, som søker å redusere klimagassutslippene med minst 55 % innen 2030, er tungindustri under økende press for å måle, rapportere og redusere deres karbonfotavtrykk. Dette inkluderer sektorer som sement, stål, kjemikalier og transport, som er betydelige bidragsytere til karbonutslipp.
For disse næringene innebærer GHG-regnskap nøyaktig sporing og rapportering av utslippene deres, ofte i henhold til EUs Emissions Trading System (ETS), som setter et tak på utslipp og krever at selskaper kjøper kvoter for overskytende utslipp. Manglende overholdelse av disse forskriftene kan føre til bøter og restriksjoner, noe som skaper behov for bærekraftig praksis for å unngå økonomiske og regulatoriske straffer.
I tillegg til CO₂ slipper landtransport ut skadelige forurensninger som nitrogenoksider (NOx) og svevestøv (PM), som har alvorlige konsekvenser for luftkvalitet og folkehelse. Å avkarbonisere transport ved å gå over til renere drivstoff som elektrisitet eller biometan, og ta i bruk nullutslippskjøretøyer, kan redusere disse forurensningene betydelig, forbedre luftkvaliteten og redusere helseproblemer som luftveissykdommer.
Fornybar energidirektiv II (RED II), vedtatt i 2018, setter bindende mål for bruk av fornybar energi på tvers av alle sektorer, inkludert transport. Det krever at medlemslandene sørger for at minst 14 % av energien som brukes i transport kommer fra fornybare kilder innen 2030. Biometan, som et fornybart drivstoff, spiller en avgjørende rolle for å bidra til å nå disse målene. RED II støtter også utviklingen av avansert biodrivstoff, inkludert biometan produsert fra organisk avfall og rester, som favoriseres under direktivet.
Kjemisk gjødsel, spesielt nitrogenbasert gjødsel, er en viktig kilde til lystgass (N₂O), en kraftig drivhusgass med et globalt oppvarmingspotensial som er nesten 300 ganger større enn karbondioksid (CO₂). Biogjødsel, som er organiske alternativer, frigjør næringsstoffer mer gradvis og effektivt til jorden, noe som reduserer behovet for syntetisk nitrogengjødsel. Dette fører til lavere N₂O-utslipp fra jordbruksjord.
Produksjonen av kjemisk gjødsel, spesielt nitrogenbasert gjødsel, er svært energikrevende og ofte avhengig av fossilt brensel. Ved å bruke biogjødsel, som er avledet fra naturlige prosesser som kompostering eller anaerob fordøyelse, kan landbruksindustrien redusere avhengigheten av energikrevende industrielle prosesser, og dermed redusere indirekte klimagassutslipp knyttet til gjødselproduksjon.
Maritim
Miljøregnskap for drivhusgasser (GHG) påvirker maritim industri betydelig, spesielt i regioner som EU, hvor det er et sterkt regulatorisk fokus på å redusere utslipp. Den maritime sektoren, som er ansvarlig for rundt 3 % av de globale klimagassutslippene, er under press for å avkarbonisere som en del av EUs bredere klimamål, inkludert European Green Deal og "Fit for 55"-initiativet. Disse retningslinjene tar sikte på å kutte de totale klimagassutslippene med minst 55 % innen 2030 og oppnå klimanøytralitet innen 2050.
EUs regelverk for den maritime industrien inkluderer overvåking, rapportering og verifikasjon (MRV)-forordningen, som krever at skip over 5000 bruttotonnasje rapporterer sine CO2-utslipp, drivstofforbruk og andre driftsdata. Fra og med 2024 vil EUs kvotehandelssystem (ETS) utvides til å omfatte sjøtransport, noe som krever at skipsoperatører kjøper karbonkvoter for å dekke utslippene deres. Dette skaper et økonomisk insentiv for den maritime sektoren til å redusere sitt karbonavtrykk, spesielt for fartøyer som navigerer i økologisk sensitive områder som Norges fjorder.
De norske fjordene er utpekt som UNESCOs verdensarvsteder, og beskyttelse av deres uberørte miljø er høyt prioritert for Norge og EU. Den maritime næringen i disse områdene står overfor ytterligere press for å minimere utslipp, ettersom lokale forskrifter skjerpes for å forby utslipp fra cruiseskip og ferger i fjordene innen 2026. Regnskap av klimagasser spiller en kritisk rolle her, ettersom nøyaktig overvåking og rapportering er nødvendig for å overholde med gjeldende og kommende restriksjoner.